Plahtes Eiendommer er en av de største privateide eiendommer i Norge. Det totale areal er på ca 685.000 da, og er med dette ca 40% større enn Oslo fylkeskommune.
Selv om området er stort, er arealet av produktiv skog ikke mer enn ca 50 000 da. Dette, kombinert med lave tømmerpriser og vanskelig terreng, gjør at hovednæringen i dag er tilrettelegging av jakt, fiske og naturopplevelser.
Det begynte med at Julius Jakhelln fra Bodø først på 1870-tallet kjøpte opp store skogeiendommer i Bindal og startet et sagbruk på Risøya ved utløpet av Bindalsfjorden, for å skaffe tømmer til sitt spanske trelastselskap. Frithjof Plahte hadde etablert seg som trelasthandler i England, men flyttet til Høvik da han i 1877 gikk i kompaniskap med sin ungdomsvenn Jakhelln. Sammen ble de foregangsmenn for flere store norske industriforetak.
Det spanske trelastselskapet skiftet navn til ”La Compania de Maderas” og seilskuter både fra Spania og England hentet store deler av sin trelast fra Risøya. I 1885 var skogene i Bindal uthogd og Risøybruket ble nedlagt, samtidig som at Stortinget vedtok et forbud mot eksport av tømmer fra Nord-Norge.
Sagbruk og bygninger ble solgt og Frithjof Plahte overtok enansvaret for eiendommene som nå var blitt mer en utgifts- enn en inntektspost. Frithjof Plahte døde i 1899 og hans enke, Marie Plahte, satt igjen med eiendommene. Hun var svært knyttet til Bindal, tilbrakte somrene sine på Terråk og hadde uvanlig stor omsorg for alt og alle på stedet helt frem til sin død i 1937.
I 1908 overlot Marie Plahtes Eiendommermene til sine sønner Viktor og Herbert Frithjof. De var begge bankierer og uten skogbruksutdannelse, men det var igjen tillatt å utføre trelast fra Nord-Norge og skogene hadde vokst godt siden Risøybrukets tid.
De ansatte derfor en skogbestyrer og lot bygge et lite sagbruk på Terråk som fikk navnet Bindalsbruket. Herbert Frithjof døde i 1914 og hans sønn, Frithjof Möinichen, var enarving.
I forbindelse med det store økonomiske krakket i 1920 årene pantsatte, og senere mistet, Viktor Plahte sin halvdel av Bindalsgodset. Det ble i 1931 kjøpt tilbake av Frithjof Möinichen som samme år giftet seg med Asta Poulsson. De flyttet til Terråk og begynte oppbyggingen av det nye Bindalsbruket med elektrisitetsverk, sagbruk, høvleri, snekkerifabrikk, kaianlegg, osv. Plahte var utdannet forstmann og ble en pioner i nordnorsk kulturskogbruk.
Asta og Frithjof M. Plahtes sønn, Frithjof Herbert, overtok i 1964 og videreutviklet bedriften og eiendommene. Utvidelser og moderniseringstiltak gjorde at bedriften kom på høyde med de mest rasjonelle i bransjen. Konjunkturutviklingen førte imidlertid til at bransjen kom i vanskeligheter på 1970 tallet. Det i tillegg til sentrale industripolitiske disposisjoner, gjorde det nødvendig med en refinansiering av virksomheten i 1976. Industrien ble skilt ut som eget selskap, AS Bindalsbruket, der familien i dag har en aksjepost. 
Simone og Frithjof H. Plahtes sønn, Frithjof Möinichen Plahte, og hans kone Linda Arlén Flåten Plahte, er femte generasjonen som nå forvalter Plahtes Eiendommer. De er tredje generasjon som bor fast på Terråk. I 2004 overtok Frithjof M Eiendommene, og driver de i dag med den samme langsiktige forvaltning som generasjonene før ham har gjort. Sjette generasjon er nå også ankommet. Asta Marie Plahte ble født 07 april 2001. Inger Arlén Plahte kom til verden den 04 November 2002. Frithjof Erik Plahte ble født den 25 mai 2004.
Arvid Sveli skrev i 1999 en bok om historien til Bindalsbruket og Plahtes Eiendommer. Boken starter med å ta for seg eiendomsforhold i Norge rundt 1600tallet, og forteller mye om industriutvikling og skogsdrift fra gamle dager frem til nå, men også mye om naturen og de mennesker som bor, og bodde, i området. Boken kan bestilles hos oss.
De siste 50 sidene av boken er en reise på våre eiendommer med beskrivelse av natur, jakt, fiske og de folkene som hører til her. Denne delen av boken har vi fått laget som et særtrykk, og den kan bestilles hos oss.
